Stafylokokker

Staphylococcus epidermidis og infeksjoner
S. epidermidis er en vanlig forekommende bakterie på huden og ble lenge betraktet som ufarlig. Biofilmdannelse av S. epidermidis på implantater ble for første gang oppdaget 1961. Fenomenet ble omtalt som slimproduksjon og det ble ansett å være unikt for denne spesielle S. epidermidis stammen. Først i 1982 ble det oppdaget at mange stammer produserer dette slimet og at det faktisk kunne være en oversett patogen karakteristikk hos S. epidermidis. De siste tiårene har S. epidermidis vist seg å være en av de vanligste bakteriene som blir isolert fra biofilminfeksjoner i forbindelse med implantater og proteser.

Bruken av implantater er sterkt økende. Dette fører til økt antall tilfeller av infeksjoner, til tross for ivrig innsats for å redusere tallet. Bruk av implantater er også forbundet med en økt risiko for at bakterier, spesielt S. epidermidis, blir mer infeksiøse og utvikler en biofilm som har fenotypisk resistent mot de fleste antibiotika som brukes i dag. To tredjedeler av alle infeksjoner i forbindelse med ledd-proteser er forårsaket av Staphylococcus aureus og koagulasenegative stafylokokker (CoNS). I forbindelse med infeksjoner ved bruk av katetre er CoNS den hyppigst isolerte patogene bakterien og S. epidermidis står for mer enn 60 % av alle infeksjoner forårsaket av CoNS.

Problematikken med implantater og infeksjoner er avhengig av at bakteriene danner biofilmer på implantatenes overflater. Når et fremmed legeme introduseres i kroppen dekkes dette raskt av  en proteinfilm denne kan danne basis for kolonisering av patogene bakterier. Biofilmen er motstansdyktig overfor kroppens eget forsvar og mot en rekke antibiotika. En etablert infeksjon assosiert med biofilm er den derfor vanskelig å fjerne.

Siden antallet infeksjoner i forbindelse med implantat øker i takt med bruken av implantat, øker også bruken av antibiotika. Dette har ført til at resistens mot de fleste typer antibiotika sprer seg raskt og det finnes nå mange multiresistente S. epidermidis stammer.

 

Staphylococcus spp og matproduksjon
Staphylococcus aureus er en av de vanligste årsakene til matbåren sykdom. Symptomer på matforgiftning forårsaket av S. aureus er kvalme, oppkast, magekramper og diaré 1-8 timer etter man har spist forurenset mat. Direkte smitte fra personer som håndterer mat eller bruk av råvarer som er smittet med S. aureus (f eks melk fra kuer med mastitt) samt oppbevaring ved temperatur hvor bakterien kan vokse og produsere toksin er oftest oppgitt som hendelsesforløp ved utbrudd. Allikevel står forurensing av mat fra urent utstyr for en stor andel av smittetilfeller. Stafylokokker overlever godt under tørre forhold og kan derfor overleve lenge på utstyr brukt i produksjon av mat og fôr. I fuktige miljøer og ved temperaturer som gir vekst, kan stafylokokker danne biofilm. Stafylokokker i biofilm er vanskeligere å fjerne ved ordinært renhold og bakteriene kan dermed gi opphav til såkalte husstammer som etablerer seg i produksjonsmiljøet og er vanskelig å bli kvitt. Det er imidlertid ennå ikke rapportert om husstammer av toksin-produserende S. aureus  i matprodukssjonsmiljø. Det er de siste årene vært økt bekymring for spredning av methicillin-resistente S. aureus fra mat, men eksemplene på at dette har skjedd er foreløpig få.

Reklamer