Matproduksjon

Biofilm i matindustrien
I matindustrien kan biofilmer på utstyr, i vannsystemer og i produksjonsmiljøet være en kilde til smitte av råvarer og produkter med uønskede bakterier og sopp. Biofilm kan også føre til korrosjon eller påvirke prosesser gjennom tetting av rør eller reduksjon av varmeoverføring. Biofilm-dannelse kan derfor ha store økonomiske konsekvenser, enten direkte gjennom økt behov for vedlikehold og investeringer eller indirekte ved å redusere produktkvalitet og mattrygghet.

Biofilmer dannes i miljøer som er fuktige og hvor det er tilgang på næring. Det brukes ofte store ressurser for å fjerne næringsstoffer fra utstyr, gulv og vegger etter endt produksjon og sørge for god opptørking. Biofilmer dannes derfor typisk i nisjer hvor det er vanskelig å komme til for renhold eller som vaskes sjelden og/eller som ikke tørker opp eller på materialer som er porøse eller slitt. Typiske eksempler på områder der det kan dannes biofilm er tak med kondens, hjørner og sluk, sprekker og hulrom i utstyr, pakninger og slitte transportbånd av stoff.  En biofilm som er dannet under dagens produksjon har ofte ikke festet seg så godt og kan fjernes med gode vaske- og desinfeksjonsmetoder. En biofilm som får utvikle seg over lenger tid kan være vanskelig å bli kvitt. Grunnen til dette er at organismene i biofilmen sitter festet godt til overflaten og de tåler høyere konsentrasjoner av desinfeksjonsmidler. En ordinær vaske- og desinfeksjonssyklus kan redusere bakterienivået i en etablert biofilm med 90 – 99.9%, men de gjenværende organismene i filmen kan overleve gjentatte sykluser av vask- og desinfeksjon. Noen ganger kan det være nødvendig å bytte ut deler av utstyr for å bli kvitt et biofilm-problem.

Hvilke mikroorganismer som danner biofilmer i matindustrien varierer med ulike faktorer i produksjonsmiljøet, som type næringsstoffer, temperatur, hygiene-nivå og fuktighet.  Når man identifiserer mikroorganismer som har overlevd renhold, finner man ofte bakterier av typen Pseudomonas, Serratia, Acinetobacter og Staphylococcus samt ulike typer gjær. Stafylokokker er kjent for å overleve godt i tørre miljøer, mens Pseudomonas, Serratia og Acinetobacter er gode biofilmdannere og kan ha relativt høy resistens mot desinfeksjonsmidler. En del av disse bakteriene kan ha en holdbarhetsreduserende effekt dersom de smitter maten under produksjon. Sykdomsfremkallende bakterier finnes mye mer sjelden i produksjonsmiljøet, men overlevelse av bakterier som Listeria monocytogenes og Bacillus cereus har vært assosiert med deres evne til å feste seg på overflater og danne biofilm. Det finnes eksempler på at den naturlige bakteriefloraen i produksjonsmiljøet kan beskytte sykdomsfremkallende bakterier, som Listeria monocytogenes og patogene E. coli gjennom biofilmdannelse.

Reklame